ato betalingsordninger

Av Scott Butler

i den fjerde av våre artikler om å håndtere ATO om skattegjeld, diskuterer vi å inngå betalingsordninger med ATO.

ATO har makt til å tillate skattebetalere å betale sine skatteforpliktelser etter avdrag under betalingsordninger, uavhengig av om forpliktelsen er oppstått eller ikke. En betalingsordning varierer ikke når skatteplikten forfaller og skal betales. I Clifton (Liquidator) v Kerry J Investment Pty Ltd handel som Clenergy, full Court Of The Federal Court bekreftet at en betalingsordning ikke forårsaker en skatt gjeld som var forfalt og betales for å opphøre å forfalle og betales. Dette er en relevant sak når man vurderer om skattyter er i stand til å betale sin gjeld som og når de forfaller og skal betales, og er derfor løsemiddel. Videre vil generell renteavgift begynne å påløpe når forpliktelsen forfaller og skal betales, og vil fortsette å påløpe på balansen som skyldes under en tilbakebetalingsordning fra tid til annen.

en skattyter bør søke om en betalingsordning før forfallsdato. Hvis søknaden ikke kan gjøres på forhånd, bør skattebetaleren søke så snart som mulig etter forfallsdato. Ved søknad skal skattebetaleren inkludere:

• nåværende kapasitet;
• grunner for manglende betaling innen forfallsdato;
• informasjon for å tilfredsstille ato av skattyter manglende evne til å betale hele beløpet innen forfallsdato;
• informasjon for å tilfredsstille ato at skattyter behandler sin skatt gjeld med samme prioritet som de behandler sine andre betalingsforpliktelser;
• et detaljert forslag til hvordan de kan betale sin skatt gjeld i sin helhet på kortest mulig tid, inkludert eventuelle ekstra kostnader for sen betaling og eventuelle refusjon for kostnader ATO har pådratt seg i å starte noen utvinning handling; og
• informasjon for å tilfredsstille ATO at betaling kan gjøres av avdrag uten den totale gjelden eskalerende(det vil si at skattyter kan oppfylle sine skatteforpliktelser som oppstår under nedbetaling ordningen perioden).

ved avgjørelse om å innvilge en betalingsordning eller ikke, vil ATO vurdere:

• informasjon gitt av skattyter;
• annen informasjon ATO holder eller har fått;
• omstendigheter som førte til skattebetalers manglende evne til å betale;
• skattebetalers nåværende økonomiske stilling, inkludert om skattebetaleren har tatt noen tiltak for å omorganisere sin økonomi eller låne for å betale gjelden;
• scenen som enhver juridisk gjenopprettingsaksjon har nådd og skattebetalers grunner, om noen, for hvorfor den gjenopprettingsaksjonen skal utsettes;
• skattebetalers tilbud og evne til å oppfylle vilkårene i tilbudet uten å alvorlig påvirke skattebetalers evne til å oppfylle andre forpliktelser;
• om en betalingsordning skaper en sannsynlig risiko for inntekter og om risikoen kan overvinnes av noen form for sikkerhet fra skattyter;
• skattebetalers solvens og ordninger med andre kreditorer, både på armlengdes avstand og ikke, for å betale gjeld;
• skattebetalers overholdelse av andre skatteforpliktelser eller forpliktelser;
• skattebetalers tidligere avtaler med ATO;
• eventuelle alternative innkrevingsalternativer som kan resultere i betaling på kortere tid;
• skattebetalers vilje til å inngå avtalegiro, hvis mulig; og
• skattebetalers vilje til å akseptere ATOS forhold i forhold til betalingsordningen.

ATO kan be om sikkerhet for å sikre betalinger som skyldes under betalingsordningen. Ved å avgjøre om å kreve sikkerhet fra skattebetaleren, vil ATO vurdere:

• gjeld;
• arten av sikkerheten som tilbys;
• hvis sikkerheten er fra en tredjepart, solvensen til den tredjeparten og om det er rettferdig og rimelig å ta sikkerheten;
• verdien av sikkerheten i forhold til mengden av gjelden;
• tidsperioden gjelden har vært utestående;
• skattebetalers compliance historie;
• skattebetalers evne til å betale gjelden;
• skattebetalers andre forpliktelser; og
• ordninger gjort av skattebetalers andre kreditorer for å sikre deres gjeld.

ATO foretrekker følgende typer sikkerhet:

• et registrert første boliglån over freehold eiendom, enten fra skattyter eller en tredjepart;
• et registrert andre eller påfølgende boliglån over freehold eiendom, enten fra skattyter eller en tredjepart, så lenge det er tilstrekkelig egenkapital i eiendommen for å sikre skattegjeld etter de tidligere panthaverne; eller
• en ubetinget bankgaranti fra En Australsk bank som er akseptabel FOR ATO.

Generelt vil ATO ikke godta betalingsordninger lenger enn ett regnskapsår på grunn av at skattebetalere forventes å fullføre sin gjeld etter avdrag på kortest mulig tid. ATO har imidlertid anerkjent at skattebetalere under noen omstendigheter vil kreve lengre enn ett regnskapsår, for eksempel på grunn av deres evne til å betale, størrelsen på gjelden og de sannsynlige kostnadene ved alternativ innkrevingsaktivitet. Når en betalingsordning er lengre, vil det bli gjennomgått regelmessig for å ta hensyn til eventuelle endringer i skattebetalers økonomiske stilling, og det er mer sannsynlig at skattebetaleren vil bli pålagt å gi sikkerhet.

ATO kan bli enige om å inngå en betalingsordning etter at en lovbestemt etterspørsel har blitt servert eller til og med etter at en oppsigelsessøknad er innlevert; det blir imidlertid vesentlig vanskeligere å overbevise ATO om å gjøre det når en oppsigelsessøknad er innlevert.

ATO kan avslutte en betalingsordning og starte eller fortsette tiltak for å gjenopprette hele utestående gjeld hvis:

• informasjonen skattyter har gitt og hvorpå ATO besluttet å tillate en betalingsordning er etablert for å være falsk eller misvisende;
• skattebetaleren unnlater å betale de nødvendige avdrag;
• skattebetaleren unnlater å overholde påfølgende lodgment og betalingsforpliktelser; og / eller
• skattebetalers omstendigheter endres og ATOS syn er at betalingsordningen skal avsluttes i stedet for variert.

Tilbakebetaling ordninger og safe harbour mot insolvent handel

Styremedlemmer i et selskap som er underlagt en betalingsordning som inkluderer ubetalte sgc beløp er usannsynlig å være i stand til å stole på safe harbour mot insolvent handel. For å kunne kvalifisere for safe harbour, må et selskap ‘betale rettighetene til sine ansatte innen de forfaller’, inkludert superannuation rettigheter.

et sgc-beløp oppstår bare hvis selskapet ikke har betalt de nødvendige superbidragene til sine ansatte innen forfallsdatoen. Gitt en tilbakebetalingsordning ikke forårsaker en skattegjeld som forfalt og skal betales, vil en betalingsordning med ATO som inkluderer sgc-beløp, i praksis bety at selskapet må ha unnlatt å betale rettighetene til sine ansatte da de forfalt, og disse beløpene forblir forfalt og betales (til de er betalt under tilbakebetalingsordningen). Av den grunn vil et selskap med en betalingsavtale med ATO som inkluderer sgc-beløp, ikke kvalifisere for at styremedlemmene skal kunne få safe harbour fra insolvent handel.

Taxation Administration Act 1953 (Cth) sch 1 s 255-15.
Taxation Administration Act 1953 (Cth) sch 1 s 255-15(2).
FCAFC 5.
Corporations Act 2001 (Cth) s 95A.
PS LA 2011/14, and .
PS LA 2011/14, .
PS LA 2011/14, .
PS LA 2011/14, .
PS LA 2011/14, .
PS LA 2011/14, .
PS LA 2011/14, .
PS LA 2011/14, .
Corporations Act 2001 (Cth) s 588GA(1).
Taxation Administration Act 1953 (Cth) sch 1 s 255-15.