Classful Addressing
Den første store adresseringsordningen ble publisert i September 1981 I RFC 790 av IETF. IP – adresseringsordningen var 32 bits lang i størrelse og adresseringsordningen var tre klasser A, B og C, som tilsvarer 8-biters, 16-biters og 24-biters prefikser. Ingen andre prefikslengder var tillatt på den tiden, og det var ikke noe konsept om å hekke en gruppe med 24-biters prefikser, for eksempel innenfor et 16-biters prefiks.
klasse D og Klasse Klasse E-adresser definerer også, men ingen av disse to adresseklassene ble normalt brukt. Klasse D-adresser er reservert for multicasting Og Klasse E-adresser er reservert for eksperimentell og også for fremtidig bruk. Den enkleste måten å skille mellom forskjellige adresseklasser er å bruke DET første desimaltallet I IP-adressen. Classful networks bruker classful subnet mask i henhold til de ledende bitene i DEN første blokken AV IP-adressen. Figuren nedenfor illustrerer nøkkelinformasjonen Til Klassens adresseskjema.
Klasse a (0.0.0.0 til 127.255.255.255)
standard nettverksmaske for denne klassen er 255.0.0.0 eller /8. Denne klassen støtter ekstremt stort nettverk med mer enn 16 millioner verter. High order bit Av Klasse a-adresser er null, så de resterende 7 bitene i den første oktetten skaper totalt 128 mulige klasse a-nettverk. 0.0.0.0 brukes til standard ruter og 127.0.0.0 nettverk er reservert for lokal loop testing. Så, det gjenværende nettverket er fra 1 – 126 totalt 126 nettverk.
Klasse B (128.0.0.0 – 191.255.255.255)
standard nettverksmaske for klasse b-nettverk er 255.255.0.0 eller / 16. Klasse b nettverksstøtte støtter de store nettverkene opp til 65.000 vertsadresser. Høyordensbitene for klasse b-nettverk er 10 i den første oktetten, og de resterende biter av de første 2 oktettene skaper over 16 000 nettverk. Nettverket 169.254.0.0 er spesielt nettverk for link-lokale adresser, som også kalles Automatisk Privat IP-Adressering (APIPA).
Klasse C (192.0.0.0-223.255.255.255)
standard nettverksmaske For klasse c-nettverk er 255.255.255.0 eller / 24. Klasse C støtter små nettverk med maksimalt 254 verter. De tre første bitene av oktetten indikerer høyordensbiten i klassen. De resterende biter av de tre første oktettene angir nettverket og 4. oktett angir vertsadresser i denne klassen. Høyordensbiten er 110. Klasse C-adresse har over 2 millioner mulige nettverk.
Klasse D (224.0.0.0-239.255.255.255)
de fire første bitene av den FØRSTE oktetten I KLASSE D IP-adresser er HIGH order bits (HOB), de fire første bitene er 1110. Utvalget Av klasse d-adresser starter fra 224.0.0.0 til 239.255.255.255. Klasse D er reservert for multicasting. I multicast kommunikasjon data er bestemt for flere verter ikke for en bestemt vert. Klassen har ingen delnett definert.
Klasse E (240.0.0.0 – 255.255.255.254)
firs fem biter av den første oktetten er reservert KOMFYR For Klasse E-adresse. KOKETOPPEN For Klasse E er 11111. Adresseområdet er 240.0.0.0 til 255.255.255.254. Denne Klassen er reservert for eksperimentelle formål bare For R & D Og Studie. Som Klasse D Er Klasse E heller ikke utstyrt med noen nettverksmaske.
Offentlige IP-Adresser
et offentlig IP-adresseområde er definert for nettverksenhet, vert og servere som webserver, e-postserver for å tillate direkte tilgang til Internett. Enhver serverenhet som bruker offentlige IP-adresser direkte tilgjengelig Fra Internett. En offentlig IP-adresse er globalt unik, og kan bare tildele en gang til en hvilken som helst enhet i verden. Hver enhet som har tilgang til internett, bruker en unik IP-adresse. Offentlige IP-adresser kreves også for offentlig tilgjengelig nettverksmaskinvare som serverne som er vert for nettsteder. Offentlige adresser globalt rutes mellom Ulike Internett-Leverandører og rutere. Noen adresser kan imidlertid ikke rutes pa Internett. Disse adressene kalles private adresser.
Private IP-adresser
Private IPv4-adresser ble introdusert i 1990 på grunn Av reduksjon Av IPv4-adresser. De Private adressene er ikke unike og kan brukes igjen og igjen til internt nettverk. Datamaskinene hjemme, tabletter, smarttelefoner, nettverksskriver; og datamaskinene i organisasjoner generelt tildelt private IP-adresser. Datamaskin med privat IP-adresse kan se og få tilgang til det lokale nettverket gjennom sin private IP-adresse.
datamaskinen og enhetene med privat IP-adresse kan ikke få direkte tilgang til og kommunisere via den private IP-adressen, men ved hjelp av ruterenes offentlige IP-adresser kan enhetene utenfor et privat nettverk kommunisere. NAT gir direkte tilgang til en lokal enhet som er tildelt en privat IP-adresse. Utvalget av private IP-adresser er definert for alle tre klassene.
10.0.0.0 / 8 eller 10.0.0.0 til 10.255.255.255
172.16.0.0 /12 eller 172.16.0.0 til 172.31.255.255
192.168.0.0 /16 eller 192.168.0.0 til 192.168.255.255
Classless Addressing
Classful addressing deler EN IP-adresse i Nettverksdelen og Vertsdelene langs oktettgrenser. Den bruker en fast nettverksmaske som er /8, /16 og /24, men classless address bruker et variabelt antall biter for nettverket og vertsdelene av adressen. Nettverksmasken er ikke løst for klasseløst adresseringssystem.
classful addressing system tildelte 50% IPv4-adresser Til Klasse a-nettverk; 25% Av IPv4-adressene til Klasse B, 12,5% Av IPv4-adressene Til Klasse C og de resterende 12,5% Delte Både Klasse D og E. classful addressing plan sløser mest MULIG UT AV IP-adressen som reduserer tilgjengeligheten Av IPv4-adresser. For eksempel vil en organisasjon som hadde et nettverk med mer enn 254 verter, trenge et klasse b-nettverk med mer enn 65 000 adresser som sløser med 64 700 IP-adresser.
for å overvinne sløsing MED IP-adresser ble classless adressering introdusert av IETF i 1993. I classless adressering system, er det ingen klasse AV IP-adresse, men adressene har fortsatt gitt i blokker. I classless adressering system, når en organisasjon eller enkeltpersoner, trenger tilkobling Til Internett; det også gitt en blokk eller rekke adresser i henhold til behovet for organisasjon og enkeltpersoner. For eksempel krevde en person bare to adresser og en organisasjon gitt tusenvis av adresser basert på antall krav.