Hvorfor er det «duggdråper» på spissene av bladårene?
❦ Har du noen gang sett klare kuler med vann glitre langs en bladkant? Du kan ha forvekslet dem med duggdråper, som skyldes fuktighet fra luftkondenseringen på kjølige overflater. Men disse dråpene finnes bare på kantene av bladene, og hvis du ser deg rundt – de vil ikke bli funnet på døde blader. Så hva er de?
❦ Planter bruker et rørsystem av xylem-rør for å flytte vann og næringsstoffer. I løpet av dagen skaper transpirasjon (vannfordampning) fra blader et vakuum som trekker vannsøylen opp fra røttene til bladene. Om natten lukker stomata (bladporene), transpirasjon stopper og salter akkumuleres i xylem av røtter, trekker i vann fra omgivende jord ved osmose. Det overskytende vannet stiger opp xylemrørene og presses ut ved bladspissene gjennom åpninger som kalles hydatoder. Denne ekssudasjonen av plantesap er kjent ganske uheldig som guttation, og skjer bare om natten. Vanntrykket er ikke sterk nok til å stige utover 3 fot, så guttation er ikke sett på tre blader. Det termiske bildet (innfelt) tatt av infrarød fotografering viser kjøligere temperatur (blå) i gutteringsdråpene.
❦ når dråpene tørker, etterlater de noen ganger rester av salter og mineraler. Dette er ikke et problem, med mindre jorda er overbefruktet, noe som resulterer i gjødselforbrenning av bladtips. På samme måte ble guttasjonsdråper i maisplanter vist å ha høye nivåer av neonicotinoidforbindelser, brukt som pesticidbelegg på frøet. Disse konsentrasjonene kan være en dødelig dose for honningbier som nipper til guttasjonsdråper som vannkilde. Mens shedding giftstoffer gjennom guttation dråper beskytter anlegget, kan det ha konsekvenser – både gunstig og skadelig, på insekter og andre dyr.
Innfelt av termisk bilde: http://thermal-imaging-blog.com/index.php/page/13/#.Vq1LIvkrLcs
REF på neonicotinoider i gutteringsdråper #openaccess: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4284396/