Periodisk gjennom historien har kartografi blitt styrket av skift i miljøoppfattelse og fremskritt innen teknologi. Nåværende krefter for endring er informasjonssystemer tenkning, vekt på visualisering, og elektronisk teknologi av datamaskiner og telekommunikasjon. Når disse kreftene utnyttes for miljøapplikasjoner, er resultatet et AUTOMATISERT geografisk informasjonssystem (GIS) som integrerer databaser, matematiske analyseprosedyrer og grafiske representasjonsmetoder. Kart tjener geografiske informasjonssystemer som en kilde til inngangsdata, et rammeverk for romlig analyse og modellering, og et utgangsmedium. Kartografi og geografiske informasjonssystemer påvirker hverandre, men kartlegging kan få det beste ut av forholdet. GIS-teknologi lover å transformere kartografi ved å endre hva som blir kartlagt, hvilke formkart tar, hvem lager og bruker kart, og hvordan kart brukes. Vi kan også forvente en bedre tilpasning av kart til brukerens behov og egenskaper. I prosessen må alle involverte være nærmere oppmerksom på kartografisk representasjon.