Mål: å gjennomgå effekten av antall embryoer som overføres på utfallet av IN vitro fertilisering (IVF), for å gi retningslinjer for antall embryoer som skal overføres I IVF-embryooverføring (ET) for å optimalisere friske levendefødte og minimere flere graviditeter.
Alternativer: Priser på levende fødsel, klinisk graviditet og flere graviditeter eller fødsel etter antall overførte embryoer sammenlignes.
Utfall: Klinisk graviditet, flere graviditeter og levende fødselsrater.
Bevis: Cochrane Library og MEDLINE ble søkt etter engelskspråklige artikler fra 1990 til April 2006. Søketermer inkluderte embryooverføring( ET), assistert befruktning, IN vitro fertilisering (IVF), intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (ICSI), flere graviditeter og flere svangerskap. Ytterligere referanser ble identifisert gjennom håndsøk i bibliografier av identifiserte artikler.
Verdier: Tilgjengelig bevis ble gjennomgått av Reproductive Endocrinology And Infertility Committee og Maternal-Fetal Medicine Committee Of Society Of Obstetricians and Gynaecologists Of Canada og Styret I Canadian Fertility And Andrology Society, og ble kvalifisert ved Hjelp Av Evaluation of Evidence Guidelines utviklet av Den Kanadiske Task Force På Periodisk Helse Eksamen.
Fordeler, skader og kostnader: Denne retningslinjen er ment å minimere forekomsten av multiføtal svangerskap, spesielt høyordens multipler (HOM), samtidig som akseptabel total graviditet og levende fødselsrater etter IVF-ET opprettholdes.
Anbefalinger: anbefalingene i denne retningslinjen ble hovedsakelig avledet fra studier av spaltningstrinnembryoer – de som ble dyrket i to eller tre dager. 1. Individuelle IVF-ET-programmer bør evaluere sine egne data for å identifisere pasientspesifikke, embryospesifikke og syklusspesifikke determinanter for implantasjon og levende fødsel for å utvikle embryooverføringspolitikk som minimerer forekomsten av multiføtal svangerskap og samtidig opprettholde akseptabel total graviditet og levende fødselsrater (III-B). 2. Generelt bør det tas hensyn til overføring av færre blastocystfase-embryoer enn spaltningsfase-embryoer, spesielt hos kvinner med gode prognoser og blastocystfase av høy kvalitet (I-a).
Sammendrag: Følgende anbefalinger er generelt ment for spaltningstrinnembryoer overført på dag to eller tre. Fordi blastocystfase-embryoer har høyere implantasjonshastigheter enn spaltningstrinnembryoer, kan det hende at færre blastocystfase-embryoer må overføres (II). 3. Hos kvinner under 35 år skal ikke mer enn to embryoer overføres i en frisk IVF-et syklus (II-2A). 4. Hos kvinner under 35 år med gode prognoser, bør overføring av et enkelt embryo vurderes. Kvinner med gode prognoser inkluderer DE som gjennomgår sin første ELLER andre IVF-et-syklus eller en umiddelbart etter en vellykket IVF-ET-syklus, med minst to embryoer av høy kvalitet tilgjengelig for overføring (I-A). 5. Hos kvinner i alderen 35 til 37 år skal ikke mer enn tre embryoer overføres i en frisk IVF-et-syklus. I de med høy kvalitet embryoer og gunstige prognoser, bør det tas hensyn til overføring av ett eller to embryoer i første eller andre syklus (II-2A). 6. Hos kvinner i alderen 38 til 39 år skal ikke mer enn tre embryoer overføres i en frisk IVF-et syklus (III-B). I de med høy kvalitet embryoer og gunstige prognoser, bør det tas hensyn til overføring av to embryoer i første eller andre syklus (III-B). 7. Hos kvinner over 39 år skal ikke mer enn fire embryoer overføres i en frisk IVF-et syklus (III-B). Hos de eldre kvinnene med embryoer av høy kvalitet som overstiger antallet som skal overføres, bør det tas hensyn til overføring av tre embryoer i DEN første IVF-et-syklusen (III-B). 8. I unntakstilfeller der kvinner med dårlige prognoser har hatt flere mislykkede IVF-ET-sykluser, kan det tas hensyn til overføring av flere embryoer enn anbefalt ovenfor i påfølgende FRISKE IVF-ET-sykluser (III-C). 9. I donor-mottakersykluser bør alderen til eggcelle/embryodonor brukes ved fastsettelse av antall embryoer som skal overføres (II-2B). 10. Hos kvinner med obstetrisk eller medisinsk kontraindikasjon for multiføtal drektighet, bør færre embryoer overføres for å minimere sjansen for multiføtal drektighet. I slike tilfeller bør pre-behandling konsultasjon med en maternal-fetal medisin spesialist forfølges (III-C). Når det er rimelig, bør det tas hensyn til overføring AV et enkelt embryo (II-3B). 11. Par bør informeres adekvat om obstetrisk, perinatal og neonatal risiko ved multiføtal drektighet for å legge til rette for informert beslutningstaking om antall embryoer som skal overføres (II-3B). Vekt på sunn singleton live fødsel som mål for suksess I IVF-ET kan være gunstig for å fremme en reduksjon i antall overførte embryoer (III-C). 12. EN strategi for offentlig finansiering AV IVF-ET må utvikles for effektiv implementering av retningslinjer som begrenser antall overførte embryoer. I sammenheng med denne strategien vil de totale helsekostnadene være lavere som følge av redusert forekomst av multiføtale graviditeter OG fødsler (III-C). 13. Det bør arbeides for å begrense iatrogen multippel graviditet som følge av ikke-IVF-ET ovariestimulering gjennom utvikling av egnede retningslinjer for kansellering av syklus og fjerning av økonomiske barrierer FOR IVF-ET (III-B).
Validering: Denne retningslinjen ble gjennomgått av Reproductive Endocrinology And Infertility Committee og Maternal-Fetal Medicine Committee og godkjent av Executive And Council Of Society Of Obstetricians and Gynaecologists Of Canada og Styret I Canadian Fertility And Andrology Society.
Sponsor: Society Of Fødselsleger Og Gynekologer I Canada. Kvaliteten på bevis som er rapportert i dette dokumentet, er beskrevet ved Hjelp av Evalueringen Av Beviskriterier som er skissert i Rapporten Fra Canadian Task Force On The Periodic Health Exam (Tabell 1).