Shuswap Lake | Shuswap Lake | World Lake Database – ILEC

SHUSWAP LAKE

Utsikt over Stasjon 5 som ser nordover, Kobberøya i bakgrunnen

Foto: J. Stockner

A. PLASSERING

• Britisk Columbia, Canada.
• 50:0-51:0N, 119: 0-119: 0W; 347 m over havet.

B. BESKRIVELSE

Shuswap Lake ligger i Columbia Mountainsregion I British Columbia hvor landskapet er preget av fjellterreng dekket av tette barskoger. Hvite bjørkelinjer avgjortområder av innsjøen som legger til skjønnheten i innsjøen i løpet av høsten. Fjellene rundt innsjøen er dannet av granitt som resulterer i avery lav tilførsel av næringsstoffer. Som et resultat Er Shuswap Lake veldig klar ogrelativt oligotrofisk. De høye fjellene rundt denne innsjøen kan reduseresin årlige solstråling.

denne flerbassenget innsjøen består av 4 armer som er forbundet med en kort grunne passasje kjent som » narrows.»De to southarms er utviklet for rekreasjonsbruk mens de to north arms forblir uutviklet. Innsjøen har flere tilsig elver i hver arm, Men bare enoutlet, Little River, som renner fra sørvest arm Til Little ShuswapLake. Shuswap er en barnehage innsjø for underyearlings av sockeye laks som gyter i flere av innsjøens tilsig bekker. Adams River er den mest iøynefallende av disse gytestrømmene, med plass til opptil 2 millionspawners i dominerende år.

foruten å være av stor verdi for vestkysten laksenæringen, moderat vær, klart vann og lett tilgjengelighet gjør Shuswap Lake svært ønskelig som rekreasjonsområde. Dette er evidenced by de mange provinsielle parker rundt innsjøen og hundrevis av husbåter og glede håndverk til stede i sommermånedene (Q).

C. FYSISKE DIMENSJONER

Areal	310
Volum	19.1
Maksimal dybde	161
Gjennomsnittlig dybde	62
vannstand	Uregulert
Normalt utvalg av årlige vannstand svingninger	3.0
Lengde på strandlinje	1,430
Oppholdstid	2.1
Nedslagsfelt	16,200

D. FYSIOGRAFISKE TREKK

D1 GEOGRAFISK

• Batymetrisk kart: Fig. NAM-47-01.
• Navn på hovedøyene: Kobber.
• antall utløpende elver og kanaler( navn): 1 (Lille R.).

D2 KLIMA

• klimatiske data Ved Sicamous, 1951-1980 (2)

	Jan	Februar	Mar	April	Mai	Juni	Juli	August	September	Oktober	Nov	Des	Ann.
Gjennomsnittlig temp.	-5.0	-1.4	2.4	7.8	13.1	17.1	20.0	19.2	14.0	7.7	1.5	-2.6	7.8
Nedbør	77	48	37	32	51	64	46	53	56	51	66	80	660

• antall timer med sterkt solskinn (Laksearm): 1,632 hr yr-1 (2).
• Solstråling (Summerland)*

Jan	Februar	Mar	April	Mai	Juni	Juli	August	September	Oktober	Nov	Des	Ann.
3.4	6.5	11.5	16.7	20.8	22.6	23.7	19.6	14.5	8.5	3.8	2.5	12.8

* Midler For Shuswap området er lavere enn På Summerland som er 100 km sørover og i et litt solrikt klima.

Fig. NAM-47-01
Batymetrisk kart (8).

• Vanntemperatur (1)

Stasjon 5*1, 1987

Dybde J	en	Februar	Mar	April	Mai	Juni	Juli	Aug	Sep	okt	nov	Des
S*2	–	–	–	11.6	11.3	19.2	21.0	18.9	17.7	12.5	9.6	–
3	–	–	–	8.3	–	18.6	20.0	18.8	17.7	12.5	9.6	–
6	–	–	–	7.0	10.4	17.7	19.1	18.7	17.6	12.5	9.6	–
9	–	–	–	5.9	9.8	14.3	17.6	18.4	17.3	12.5	9.6	–
12	–	–	–	5.6	–	11.7	13.2	14.8	17.2	12.5	8.2	–
15	–	–	–	5.0	8.5	–	12.2	11.7	16.9	12.5	6.6	–
18	–	–	–	4.8	–	–	11.4	–	10.0	–	6.4	–
21	–	–	–	4.6	4.6	–	–	–	–	–	–	–
28	–	–	–	4.5	–	5.8	5.6	5.2	5.7	5.2	–	–

*1 Sorrento, ligger middle lake i hovedbassenget ved Siden Av AdamsRiver som går Inn I Shuswap Lake fra sin sørvestlige arm.
*2 Overflate.

• Fryseperiode: januar-Mars(ikke fryse hvert år og ikke fryse over).
• Blandingstype: Dimiktisk.

E. LAKE VANNKVALITET

Vannkvaliteten er variabel. Laksearmen er det mest produktive områdetpå grunn av betydelig næringsinnhold fra jordbruksdrenering via lakselva. Nivåene av næringsstoffer er høyest i Salmon Arm Og lowestin Austy Og Seymour Arms.

E1 GJENNOMSIKTIGHET (Q)

Stasjon 5, 1987

Jan	Februar	Mar	April	Mai	Juni	Juli	August	September	Oktober	Nov	Des
–	–	–	11.5	8.2	13.7	10.5	11.0	10.8	10.6	8.6	–

E2 pH (Q))

Stasjon 5, 1987

Dybde J	Jan	Februar	Mar	April	Mai	Juni	Juli	Aug	Sep	Okt	Nov	Des
S*	–	–	–	7.8	7.6	7.7	7.3	7.7	7.9	7.5	7.3	–

* Overflaten.

E6 KLOROFYLLKONSENTRASJON (Q)

Stasjon 5, 1987

Dybde J	Jan	Februar	Mar	April	Mai	Juni	Juli	Aug	Sep	Okt	Nov	Des
MEG*	–	–	–	0.91	0.70	1.60	1.18	0.98	1.04	1.62	2.29	–

* Middel epilimnetic.

E7 NITROGENKONSENTRASJON (Q)

• NO3-N + NH4-N

Stasjon 5, 1987

Dybde J	Jan	Februar	Mar	April	Mai	Juni	Juli	Aug	Sep	Okt	Nov	Des
MEG*1	–	–	–	.094	.068	.013	.002	.001	.006	.008	.026	–
*2	–	–	–	.015	.007	.011	.003	.003	.006	.006	.007	–

*1 Middel epilimnetic. * 2 NO3-N + NH4-N.

E8 FOSFORKONSENTRASJON (8)

• Total-P

Stasjon 5, 1987

Dybde J	Jan	Februar	Mar	April	Mai	Juni	Juli	Aug	Sep	Okt	Nov	Des
MEG*	–	–	–	5.7	3.0	3.8	4.0	2.9	2.4	2.4	3.6	–

* Middel epilimnetic.

E9 CHLORIDE CONCENTRATION (4)

Station 5, 1982: 0.5.

F. BIOLOGICAL FEATURES

Fl FLORA (4)

• Emerged macrophytes

Equisetum sp., Alisma plantago-aquatica, A. gramineum, Scheuchzeriapalustris, Acorus calanus, Ranunculus flabellaris, Sium sauve, Eleochorispalustris.

• Floating macrophytes

Polygonum amphibium, Azolla filiculoides, Nuphar variegatum.

• Submerged macrophytes

Myriophyllum exalbescens, M. ussuriense, M. spicatum, Potamogeton zosteriformis,P. robbinsii, P. pectinatus, P. praelongus, P. noclosus, P.
crispus, P. epihydrus, P. illinoensis, P. perfoliatus, P. pusilus,Chara sp., Nitella sp., Callitriche hermaphroditica, C. heterophylla, C.stagnalis, Hippurus vulgaris, Zannichellia palustris, Bidens beckii, Utriculariavulgaris, U. intermedea, Elodea canadensis, Najas flexilis, Ceratophyllumdemersum, Heteranthera dubia.

• Phytoplankton

Cyclotella spp., Rhizosolenia spp., Asterionella spp., Dinobryon spp.,Melosira spp.

F2 FAUNA

• Zooplankton (5, 6)

Bosmina coregoni (longispina), B. dette er en av de mest kjente artene som finnes i verden.

• Fisk

Oncorhynchus nerka*, O. tshawytscha*, Laks gairdneri*, Salvelinusmalma, S.
namaycush, Coregonus clupeaformis, Prosopium williamsoni, Richardsoniusbalteatus, Lota lota, Cottus grov.
* Økonomisk viktig.

F3 PRIMÆR PRODUKSJONSHASTIGHET (1)

Stasjon 5, 1987
Netto produksjon

Jan	Februar	Mar	April	Mai	Juni	Jul	Jul	Aug	Sep	okt	Nov	Des
–	–	–	0.23	1.0	1.3	1.67	1.0	0.67	0.93	1.29	–

F4 BIOMASSE (6)

Stasjon 5 (Sorrento), 1987*

• Bakterier : 480.000.
• Dyreplankton: 45.9 .

* Tidlige middelverdier.

F5 FISKERIPRODUKTER (Q)

• Årlig fiskefangst

20

• Tilleggsnotater

Anadromus sockeye laks fanges i sjøen under kommersiell fangst i det dominerende året. Avkastningen er syklisk med en dominerende avkastning som oppstårhvert fjerde år. Denne sykliske dominansen antas å ha varierende grad av innflytelse på alle trofiske nivåer, siden dominerende avkastning er 230 ganger større enn lavårsavkastning. Sockeye underyearling beitestrukturerdioplankton samfunnet av hypolimnion-thermocline området men, fordiav varme overflatetemperaturer av epilimnion om sommeren, dyreplanktonsamfunnet er det mindre berørt. Avhengig av årstid, næringsstofferpåvirker samfunnssammensetning og størrelse-struktur av fytoplankton.

F7 NOTATER OM DE BEMERKELSESVERDIGE ENDRINGENE AV BIOTA I SJØEN de SISTE ÅRENE

Økning I Eurasian milfoil (Myriophyllum spicatum) kolonisering av littoral sone.

G. SOSIOØKONOMISKE FORHOLD

G1 AREALBRUK I NEDSLAGSFELTET (8)

1986

	Området
Naturlandskap
– Woody vegetasjon	12,393	76.5
– Urteaktig vegetasjon	1,377	8.5
Jordbruksland
– Beskjær felt	729	4.5
– Beiteland	1,458	9
Boligområde	243	1.5
Totalt	16,200	100

• Typer av viktig skogsvegetasjon

Pseudosuga menziesii (Douglas gran), Pinus contorta (lodge-pole furu),Betula papyrifera (hvit bjørk).

• hovedtyper av avlinger og / eller beskjæringssystemer

Mais, ulike frukter, høy, alfalfa

• nivåer av gjødselsapplikasjon på avlinger: Lys.
• Trender for endring i arealbruk de siste årene

Økning i fritidsbåt -, fiske-og strandutviklingav sommerhus.

G2 NÆRINGER I NEDSLAGSFELTET OG INNSJØEN

1987
Dette er et område med liten urban industriell utvikling. Den størsteagglomerasjonen, Salmon Arm, har i 1981 en befolkning på 10.780 og barefå servicefunksjoner.

G3-POPULASJON I NEDSLAGSFELTET (9)

1986

	Befolkning	Befolkningstetthet	Store byer (befolkning)
Urban	ca. 10,000		Salmon Arm
Landlig	ca. 5,000		(10,780)
Totalt	15,000*	0.9

* Øker om sommeren.

H. LAKE UTNYTTELSE

H1 LAKE UTNYTTELSE

Kilde til vann, navigasjon og transport (ikke kommersiell unntattfor noen logg transport), sightseeing og turisme (nr. av besøkende i 1987: over 10.000), rekreasjon (svømming, sportsfiske og seiling), fiskeri og hundrevis av husbåter cruise innsjøen hvert år.

H2 INNSJØEN SOM VANNRESSURS

1988

	Bruk rate
Innenriks	fra brønner+sideelver
Vanning	ikke estimert
Industriell	Sagbruk

I. FORRINGELSE av INNSJØMILJØER og FARER

I1 FORBEDRET SILTASJON

• Skadeomfang: Ingen.

I2 GIFTIG KONTAMINERING

• Nåværende status: Ingen informasjon.

I3 EUTROFIERING

• Ubehag forårsaket av eutrofiering

Økning Av Eurasisk gress (Myriophyllum spicatum). Det har beenmild eutrofiering Av Laksearmen.

I4 FORSURING

• skadeomfang

Svak forsuring oppdaget i vannskille, men ikke alvorlig.

• Supplerende merknader

Hydrogenionkonsentrasjoner i innsjøvann, strøm og regnvann har vært stabile. Innsjøvannet har en hardhet på 39 og en alkalitet på 34mg l-1 (konduktivitet 81 micro s cm-1), og relativt godt bufret med en pH-verdi vanligvis over 7 (1982 ph-gjennomsnitt var 7,4).

J. AVLØPSVANNBEHANDLING

J1 GENERERING AV FORURENSENDE STOFFER i NEDSLAGSFELTET

(c) Begrenset forurensning med avløpsvannbehandling.

J2 OMTRENTLIG PROSENTVIS FORDELING AV FORURENSENDE BELASTNINGER

Ikke-punktkilder (landbruks -, naturlige og spredte bosetninger)	75
Point sources Municipal	25

J3 SANITÆRANLEGG og AVLØP

• Kommunale renseanlegg

Tertiær behandling med utstrømning til sjøen på dybde på 3 m. avløpsinneholder < 10 ppm suspendert faststoff.

L. UTBYGGINGSPLANER

Utvikling og aktivitet I Shuswap Lake vannskille har intensivertde siste årene. Upland boligutvikling, økt residentialuse og utvalgte kommersielle utviklingen langs innsjøen strandlinjer haveimpacted på sine miljøressurser. Som et resultat Ble Shuswap LakeEnvironmental Management Plan gjennomført Av B. C. Miljøverndepartementet(10). I løpet Av 1985 Den Regionale District Of Columbia shuswap initiert amanagement program for innsjøen. Følgende er noen av handlingeneog anbefalinger tatt av dette byrået.
spredningen Av Eurasiske vann gress i Shuswap Lake har resultert inthe gjennomføring av en mekanisk høsting kontroll program i 1981.To dato, tettheten av denne makrofyten forblir lav (11, 12).
Vannkvalitet i den relativt lukkede delen Av Tappen Bay andSalmon Arm (Fig. NAM-47-0l) klarte ikke å oppfylle De Provinsielle retningslinjene for fosfor for fiskeri-og rekreasjonsbruk (10). Tributary streamer også beriket med fosfor fra landbruksinnganger i stedet forfra septiske systemer. Et større overvåkingsprogram for vannkvalitet har blitt satt opp for å bestemme det optimale avfallshåndteringsprogrammet for innsjøen og å bestemme hensiktsmessige metoder for å redusere fosforbelastninger(10).
Gitt de historiske aktivitetsmønstrene og risikoen som har vært vanlig forbundet med alluviale fans, ble det anbefalt at det ikke skjer mer utvikling på fem av De store alluviale fansen I Shuswap-Vannskillet (13).
gitt betydningen av kystområder i produksjonen av fiskeri og vannfugleressurser, ble det anbefalt et beskyttelsesprogram for kystområder, og det er tatt spesielle tiltak for å beskytte Den Vestlige Grebe-kolonien langs kysten øst for Lakseelven, samt Bighorn Rocky MountainSheep nær Chase. Endelig, dyreliv habitat områder I Salmon River elvemunning,munningen Av Eagle River, seymour River elvemunning og Bughouse Bay areashave blitt holdt fri for utvikling (10). En fiskeriforvaltningsstudie er for tiden i gang for å vurdere fiskeriproduksjonen og bestemme områder for spesiell oppmerksomhet (10).

M. LOVGIVNINGSMESSIGE OG INSTITUSJONELLE TILTAK FOR OPPGRADERING AV INNSJØMILJØER

M1 NASJONALE OG LOKALE LOVER BERØRTE

• navn på lovene (lovåret)

1. Federal Fisheries Act
2. Canada Water Act

Ansvarlige myndigheter

(l) Institutt For Fiskeri Og Hav
1. Miljøverndepartementet, Avfallshåndteringsgren
2. Miljøverndepartementet, Fisk Og Dyreliv

hovedkontroll

1. Beskyttelse av anadrom fiskearter
2. Avfallshåndtering
3. Fiske Og Jakt forskrift
4. Innenlands og kommersielt vannforbruk

M2 INSTITUSJONELLE TILTAK

1. British Columbia Miljøverndepartementet, Kamloops, BC.
2. British Columbias Skogsdepartement, Kamloops, BC.
3. Miljø Canada, Atmosfærisk Miljø Tjeneste, Kamloops, BC.
4. Salmon Arm Handelskammer, Mclead Avenue, Salmon Arm, BC.
5. Herr Fred Harper,Regional Dyreliv Biolog

M3 FORSKNINGSINSTITUTTER ENGASJERT I INNSJØEN MILJØSTUDIER

1. Canada Department Of Fisheries And Oceans, Biological Sciences Branch,West Vancouver, BC.
2. British Columbia, Miljøverndepartementet, Fisk Og Dyreliv Gren
3. British Columbia, Miljøverndepartementet, Avfallshåndtering Gren

N. DATAKILDER

1. Spørreskjema fylt Av Dr. J. G. Stockner, Institutt For Fiskeri Oghav, West Vancouver Laboratory, West Vancouver, British Columbia.
2. Stockner, J. G. & Shortreed, K. S. (1983) En Komparativ LimnologicalSurvey av 19 Sockeye Laks (Oncorhynchus nerka) Barnehage Innsjøer I FraserRiver System, British Columbia. Fiskeri-Og havdepartementet. Kan.Høyteknologisk. Rep. Av Fisk. Og Aquat. Sci. 1190 pp.
3. Kanadiske Klimanormaler. 1951-1980. Temperatur Og Nedbør. EnvironmentCanada, Atmosfærisk Miljø Service.
4. Kanadiske Klimanormaler. 1951-1980. Solstråling. Miljø Canada, Atmosfærisk Miljø Service.
5. Hebdem, B., Miljøverndepartementet. Personlig kommunikasjon.
6. Ward, F. J. (1957) Sesongmessige Og Årlige Endringer I Tilgjengeligheten Av AdultCrustacean Plankters Av Shuswap Lake. International Pacific Salmon FisheriesCommission, Fremdriftsrapport nr.3.
7. Goodlad, J. C., Gjernes, T. W. & Brannon, E. L. (1974) Faktorer som påvirkersockeye laks (Oncorhynchus nerka) vekst i fire innsjøer I FraserRiver-systemet. J. Fish. Res. Styret Kan., 31: 871-892.
8. Ward, F. J. & Larkin, Pa (1964) Syklisk Dominans i Adams RiverSockeye Laks. Den Internasjonale Fiskerikommisjonen For Stillehavslaks, ProgressReport nr. 11.
9. NTS skala 1:250,000 Vernon British Columbia Ark 82L / utgave 1 (1963).
10. Folketellingen I Canada (1981) Befolkningsserie, British Columbia, s. 93-910, Tabell 4.
11. B. C. Miljøverndepartementet (1987) Shuswap Lake Miljøstyringsplan. B. C. Miljøverndepartementet, West Vancouver, British Columbia.
12. Einarson, E. D. (1986) 1985 Eurasiske Vann Milfoil Surveilance andControl Program I Shuswap Lake. Littoral Resources Unit, Vannforvaltningbranch, Bc Ministry Of Environment Resource Quality Seksjon, Vannforvaltningbranch, Bcm 0. E., Victoria.
13. Einarson, E. D. (1986) Foreløpig Vurdering Av Vannkvaliteten I ShuswapLake-Området. Upublisert manuskript. Ressurs Kvalitet Seksjon, Vannforvaltninggren, B. C. M. 0. E., Victoria, B. C. 15 pp.
14. Thurber Consultants (1983) Floodplain Ledelse På Alluvial Fans. Reportto Miljøverndepartementet, Vannkvalitet Gren, B. C. M.

0. E., Victoria.