Dikt skrevet Av Utallige Historier poeter som svar på spørsmålet «Før du vet hva godhet egentlig er…» Fra Naomi Shihab Nye ‘ s poem Kindness.
Tilbyr
– Jayanthi Reddy
Mitt første år som lærer,
jeg fikk meg til å gi meg daglig
av såkalte unge inntrykkelige sinn.
som klokken ville ringe,
studentene ville filtrere ut av klassen
og nå og da
en av dem ville føle min fortvilelse
og fortell meg en vits
da jeg kjempet tilbake tårer.
Sannsynligvis uvitende om at deres godhet
fortsatt får meg til å smile
hvert tilbud
viser hva som er mulig.
Før Du Vet Hva Godhet Er
-Zainab Chaaban
Før du vet hva godhet er, vil du for den andre det du vil ha for deg selv. Det er lett å lene seg mot kjente figurer, populære mennesker, turistattraksjoner. Hva om i stedet for å gå til de berømte menneskene, lener vi oss til de minst kjente. Personen gjemmer seg fra alt. Den lille landsbyen som ikke tiltrekker seg mange og gir oppmerksomhet til byen deres. Setter pris på de minste ting. Godhet er den knuten i hjertet ditt som du går for å prøve å løsne den.
hvis jeg hjelper dette store selskapet, kan de i retur hjelpe meg rett tilbake. Hvis jeg hjelper denne foreldreløse scrambling for hans / hennes neste måltid, og la tomhendt…Jeg kan løsne knuten. Kanskje løsne det litt, så det er lettere å puste. Godhet er usett, uhørt, unfelt….til du går inn.
Kyss Og Fortell
-Leseliey Rose
Pust støvet
av ting og tid
Falt fra hverandre og bort
La det inflame luftveiene
Hyle under sørgende soler
Tårer uten lyder
Hold Deg Til Stede, Fortsett
Overgi Deg Og Kyss
vær vitne til kampen
mellom offeret og frelseren inne
begge taper
ingen seiersflagg å fly
fred ikke fortsatt
bli i nåden
Av Ømme Vind
Alene Og oppslukt
Fødselsbrann
fra tarmene
av magen din
ved lyset av
majestetiske måner
Bade i varmen
av rosa saltregner
og leve
å fortelle
historien
Trofast Ydmykhet
-Erika Murcia
Holde hender som vi
dannet en sirkel for å be
så bombingen
i fjellene
foran
vårt hjem
ville bli stoppet
Går Barfot Til Skolen
Mens danner en morsom tog
så følelsen av frykt
i kroppen vår
vårt hjem
Ville bli utgitt
Klemmer tett mine barnehage jevnaldrende og lærere
mens gråt inne i vår roofless klasserom
så pistolen skyting
i nærheten
vårt hjem
ville bare vært drømt
å spise rå mat høstet
i hagen vår
så traumatiserende virkninger
av sult
i vår tarm/mage
vårt hjem
ville bli helbredet
overlevende vårt samfunns utvandring
i et fremmed land
slik at vår historiefortelling
av kollektiv lidelse
i våre landsbyer
hedret 75.000 Pluss Brune menneskekropper slaktet de
vårt hjem
de ville bli husket og sørgende
tí jorge
-julie quiroz
Mi tí Jorge
var den korteste mannen jeg noensinne hadde sett
så nær vår barnestørrelse
hans brune ullgenser
kunne ha passet meg.
aldri voksen opptatt
han beveget seg stille
måten mose vokser
ugjennomtrengelig for trafikk
med hastigheten
i ett øyeblikk.
Tí Jorge var snill
som han visste grusom,
tom,
stygg.
Kind
som det var alt
vi hadde.