DETA 2016-møtet var et forsøk på å sikre at tilskuddet kunne leveres for å samle inn data ved å teste og kopiere forskningsmodeller. Dess, DETA Center så ut til å engasjere et fellesskap av personer som er interessert i å drive forskning på fjernundervisning. Målet MED Deta 2016-Toppmøtet var å høre fra de subgrant awardees og stipendiater som utforsker disse forskningsspørsmålene ved sine respektive institusjoner. Under dette møtet beskrev hver forsker kort sine studier i et lynrundformat. Deretter fokuserte små gruppediskusjoner på å identifisere dagens utfordringer de møtte i å gjennomføre disse studiene og generere potensielle løsninger.
etter å ha presentert sine studier, samlet møtedeltakerne seg i tre små grupper for å diskutere de største utfordringene de opplevde når de utførte sin forskning. Etter å ha samlet en liste over utfordringer, kom hver liten gruppe til enighet og identifiserte de fem største utfordringene fra listen. Når de ble identifisert, stemte alle møtedeltakerne om utfordringene de oppfattet som de mest presserende bekymringene for fjernundervisningsforskning for å prioritere deres betydning. Disse utfordringene er listet opp nedenfor.
- Manglende standardisering i forskningsprosessen for fjernundervisning forskning. Det er logistiske problemstillinger rundt forskningsprosessen som må tas opp. Ofte virker det som en strømlinjeformet prosess på papir ikke nødvendigvis panorere ut som sådan i selve gjennomføringen. DETA forskere uttrykte en topp utfordring for fjernundervisning forskning oversetter forskningsplanen til faktisk implementering på designstadiet, datainnsamlingsstadiet og analysestadiet for fjernundervisningsstudier.
- Incentiviserende deltakelse. Mange fjernundervisningsforskere står overfor hindringen for å finne nok fakultet og studentdeltakere til å garantere et godt, bevisbasert forskningsprosjekt. Gitt det økonomiske klimaet som påvirker mange institusjonelle ressurser, er monetære insentiver usannsynlig, eller incentiviseringen resulterer i minimal deltakelse. Dermed står forskerne overfor vanskeligheten med å finne kreative strategier for å oppmuntre til deltakelse med begrensede ressurser.
- Tillit til selvrapporterte data. Som med enhver forskningsinnsats som involverer meninger og atferd hos mennesker, betyr avhengighet av selvrapporterte data at dataene våre er like gode som svarene vi ber om.- Nøyaktigheten av selvrapporterte data, uten tilgang på data for kryssjekking, er ukjent, noe som er en utfordring i forskning utført på studentpopulasjoner.
- Forskning er teambasert, men det er et fravær av kultur. Det vil si at forskning innen fjernundervisning ofte krever en gruppeinnsats som skal gjennomføres effektivt. Likevel oppfordrer mange institusjoner ikke teambaserte prosjekter, noe som ofte er tydelig i mangelen på ressurser som vil gjøre det mulig for ulike individer å kommunisere og jobbe sammen på ett prosjekt.
- Tilgang til data på individuelt nivå. Med sensitiv og konfidensiell informasjon foretrekker institusjoner å gi aggregerte nivådata. Selv om samlet nivå kan være en stor ressurs for å få et bredt slagbilde av studentene ved en bestemt institusjon, er data på individnivå ofte avgjørende for å gjennomføre streng empirisk forskning. Data på individnivå, som betyr informasjon og data på studentens nivå, er vanskeligere å få tilgang til, men nødvendig når man undersøker visse populasjoner og studentutfall.
Andre Topputfordringer (i ingen spesiell rekkefølge, som identifisert av gruppene):
- Navigere IRB. Fjernundervisning forskere indikerer at vellykket og nøyaktig å fullføre EN IRB er et vanskelighetsområde i forskningsdesignprosessen. Denne utfordringen forverres av hindringen for å identifisere og kommunisere med andre som effektivt har fullført EN IRB for fjernundervisningsforskning.
- Fravær av ressurser for å støtte forskning. Mange forskere indikerer vanskeligheten med å fullføre kvalitetsforskning uten de nødvendige ressursene. Disse ressursene inkluderer økonomisk kompensasjon, fakultet og studentdeltakere, kunnskap om effektiv forskningsdesign, og fravær av et kommunikativt rom hvor forskere kan hjelpe hverandre samt samarbeide om lignende prosjekter.
- Studenter vender undersøkelse tretthet. Forskere indikerer at studentene ofte klager over lengden på undersøkelsene. Også fordi mange av fjernundervisningsprosjektene inkluderer undersøkelser som en måte å samle data på, viser studentene frustrasjon da de hele tiden blir bedt om å delta i denne form for datainnsamling. Som et resultat er studentene mindre tilbøyelige til å delta i undersøkelser uten riktig incentivisering, eller kvaliteten på deltakelsen er tvilsom.
- Forbedre vår forståelse av hvordan ekstern læring eller utenfor klasserommet læring passer inn i forskningsmodellen, for eksempel veiledning, faglig støtte, studentdrevet informasjonslæring.
- Press for disiplinær forskning versus forskning på pedagogisk praksis. En utfordring er behovet for å produsere forskning som fokuserer innenfor en bestemt faglig disiplin i stedet for å fokusere på den overordnede pedagogiske praksis som kan informere kvalitet undervisning og utdanning. Det vil si at det er vanlig at fjernundervisningsforskning er mindre opptatt av effektive undervisningspraksis innen elektroniske modaliteter enn å identifisere ulike måter som elektroniske modaliteter kan informere bestemte fagområder på. Mer generaliserbar og universell forskning er nødvendig med hensyn til fjernundervisning og undervisningspraksis.
- Samkjøre spørreundersøkelsesspørsmål med forskningsspørsmål. Denne utfordringen kommer fra prosessen med å transformere konseptualiseringer til operasjonaliseringer. Å oversette ideene i et forskningsspørsmål til et konkret, målbart og / eller kvantifiserbart element er ingen enkel oppgave som ofte krever en fin balanse mellom å inkorporere tidligere etablert operasjonalisering i feltet og hevde nye. Videre tilbyr deta survey toolkit en rekke undersøkelsesspørsmål og tiltak som kan topp en forskers interesse, men det kan være vanskelig å tilpasse eller utvikle et forskningsspørsmål som passer til undersøkelsen eller tiltaket. Videre kan innsnevring av antall tiltak som brukes eller fokus på bestemte tiltak kreve teoretisk kunnskap.
- Feiljustering av institusjonens prioriteringer og forskerens prioriteringer. Mange ganger institusjoner er fokusert på å identifisere praktiske bidrag av hva som blir studert. Forskere er fokusert på å finne resultater, mens institusjoner ønsker å identifisere praksis som kan diffuseres. Forskernes funn kan ikke naturlig oversette til anbefalinger for praksis, og en bro må kanskje utvikles.
Etter identifisering av topputfordringer diskuterte hver liten gruppe mulige løsninger på disse utfordringene. Mens tiden forhindret denne diskusjonen fra å bli fullført i sin helhet, var møtedeltakerne i stand til å identifisere noen begynnelsesstrategier for å hjelpe til med å takle de nevnte utfordringene.
en av de viktigste løsningene var utviklingen av en online plass der forskere i fjernundervisning og teknologiske fremskritt kan samarbeide og hjelpe hverandre i å navigere utfordringene og kompleksiteten som kan prege forskning på dette området. For eksempel diskuterte en gruppe hvordan det ville være nyttig hvis forskere ville dele SINE IRB-forespørselsmaterialer i dette nettbaserte rommet, slik at effektive og ineffektive eksempler kunne brukes som maler om hva de skulle gjøre og hva de skulle unngå. Dette online-rommet vil også fungere som en portal der ulike institusjoner kan dele sine studieideer og motta tilbakemelding fra personer som har utført lignende studier eller eksperter innenfor det aktuelle spesialiseringsområdet. Flertallet av strategier syntes å fokusere på praktiske og konkrete leveranser som ville hjelpe forskere i å forhandle og overvinne utfordringene som er felles for fjernundervisning forskning. DETA-Senteret vil se ut til å skape et slikt rom for samfunnet.
Joosten, T., Harness, L. og Cusatis, R. (Mai, 2016).